Gjøvik videregående skole - selve navnet vekker tanker knyttet til byen og dens fremvekst og utvikling. Både næringslivet, samfunnet, skolepolitikken og enkeltpersoner med driv og fremsynthet må trekkes inn når en skal se nærmere på skolens historie.

Vanskelige år

Da grunnsteinen til det som i dag er Gjøvik videregående skole ble lagt, hadde Norge og Gjøvik vært gjennom noen svært vanskelige år. Næringslivet var på vei oppover igjen, og dette ga etterlengtede arbeidsplasser.

Noen hadde imidlertid større problemer med å skaffe seg arbeid enn andre. Særlig gjaldt det for en stor del av ungdommen. Den første rektoren ved skolen, Petter Lillebrænd, fortalte at avisene hadde meldt om hvordan det i andre kanter av landet var satt i gang yrkesopplæringskurs for arbeidsløs ungdom.

Yrkesopplæringskurs

Dette måtte være en ide til etterfølgelse. I Gjøvik avisene kunne en derfor 22. september 1936 lese denne annonsen. "Yrkesopplæring i Gjøvik. Det vil bli satt i gang to fem-måneders opplæringskurser for arbeidsledig ungdom. Fagmekanikk og konfeksjon Innmeldelse til arbeidskontoret."

Samme dag hadde Oppland Arbeiderblad og Vestoppland (Samhold/Velgeren) korte omtaler av kursene. Oppland Arbeiderblad skriver blant annet "Det skulle vel si sig selv at ungdommen melder sig mannjevnt. Det hender imidlertid at yngre selv ikke er klar over hvilken chanse de har, og foreldrene bør derfor være oppmerksomme på å ta sig av saken."

På denne tiden var det altså ingen skole med utdannelse innen håndverk- og industrifag i Gjøvik. Dette var en treårig kveldsskole. De første slike skolene i landet ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og var beregnet på ungdom som allerede var ute i arbeidslivet. Skolen bygde for øvrig på tradisjoner fra tidligere søndagsskoler som begynte på 1700-tallet, og ga videregående opplæring i regning, tegning og morsmål for svenner og lærlinger i håndtverksfag.

Den som ønsket opplæring innenfor et fag eller yrke, prøvde å få lærekontrakt med en håndverksmester eller industribedrift. Der fikk han så den praktiske opplæringen. All teorien måtte han ta på kveldstid, og da på en teknisk aftenskole. Arbeidsdagen og uka kunne bli lang for en lærling i den tiden; først 48 timer i uka på arbeidsplassen, og så kveldsskole.

Bedre tider

Etter nedgangstiden i 1920 og begynnelsen av 1930-årene begynte hjulene å svinge litt raskere rundt igjen. I Gjøvik kom. bl.a. Hunton Bruk i gang i 1933 og omtrent 50 arbeidsledige familieforsørgere kom i fast arbeid. 

Men hva med ungdommen, spurte foregangsmannen Petter Lillebrænd. Den 16. april 1936 hadde lektor Lillebrænd ved Gjøvik høyere allmennskole tatt opp spørsmålet med Gjøvik formannskap om å sette i gang opplæring i praktisk arbeid for arbeidsledig ungdom. En nemd med Lillebrænd som formann, og med mandat å utrede - eventuelt sette i gang yrkesopplæring i Gjøvik ble nedsatt.

Kommunen hadde dårlig økonomi, men staten ga 50 % støtte til igangsetting av slike kurs, søknad ble sendt Sosialdepartementet. Budsjettet for dette første seks måneders kurs i jern- og metallarbeid var på kr 3.250,- og halvparten av dette falt på Gjøvik kommune. Den største posten var lærerlønn; kr 1800.- for seks måneder. For øvrig var det på budsjettet ført opp penger til håndverktøy, men ikke til maskiner eller lokaler. Næringslivet var velvillig, og O. Mustad & Sønn ga brukte, men godt brukbare maskiner, mens Gjøvik Støperi og Mek. Verksted bl.a. stilte lokaler til disposisjon.

15 elever i alderen 18-22 år hadde meldt seg: 12 fra Gjøvik, to fra Vardal og en fra Vestre Toten. 13 av dem møtte opp ved starten.

Tanken om en fast yrkesskole under Kirke- og undervisningsdepartementet var der, og i mai 1939 hadde avisen Vestoppland en kort notis der den stilte spørsmålet: En yrkesskole for Gjøvik-distriktet ?

Lov om yrkesskoler

I 1940 fikk Norge en Lov om yrkesskoler. Den bygde på St.pro. av 1937. Loven innordnet tidligere skoler, under og etter læretiden så langt det lot seg gjøre.

Dette var starten til yrkesskolen i Gjøvik. Høsten 1941 startet så Sentralyrkesskolen i Gjøvik opp med tre kurs, nemlig i mekanikk, tømrerfaget og sømfaget. Alle kursene hadde sterk tilknytning til det næringslivet som var i Gjøvik og de øvrige kommunene i Vestoppland.

Tømrerfaget leide hos Gjøvik støperi. Tømrerklassen satte i stand lokaler i et lite hus der Vikodden travbane senere holdt til. Som lærer ble byggmester Martinius Bjerkvold ansatt.

Gjøvik hadde tradisjoner som konfeksjonsby, og mange drev også hjemmesøm for konfeksjonsfabrikkene i byen. Kurset var plassert hos O. H. Korshavn som lot skolen leie en liten del av konfeksjonsavdelingen i skjortefabrikken firmaet hadde i Tordenskjoldsgate.

I 1945 startet det første hustellkurset. Fram til 1948 var det ikke store endringer for de fire faste kursene.

Større yrkesskole

Noe eget bygg hadde ikke skolen, og først i 1946 ble det kalt inn til møte. Distriktet trengte en større yrkesskole. Representanter fra kommunene, Oppland fylke, Oppland fylkesyrkesnemd, Yrkesopplæringsrådet og arbeidslivets organisasjoner i Gjøvik med flere ble innkalt på dette møtet. På møtet ble det vist lysbilder fra svenske yrkesskoler. Den norske standarden på yrkesskoler måtte høynes. Første byggetrinn av en skole ble anslått til å koste ca. kr 500.000 kr.

Mange ristet betenkt på hodet. Det var mye penger. Gjøvik kommune hadde allerede stilt tomt til disposisjon. Pengene regnet en med å skaffe tilveie slik: Bidrag fra bedrifter: Kr 50 000, tilskudd fra Oppland fylke kr 100 000 og Gjøvik kommune kr 400 000. Fylket og alle kommunene gikk inn for byggingen.

Etter siste verdenskrig måtte en ha spesiell byggetillatelse fra myndighetene for å sette i gang byggeprosjekter. Slik tillatelse ble det søkt om i 1947, men det var først i 1949 at slik tillatelse ble gitt og byggingen endelig kunne komme i gang.

Første byggetrinn

Etter en del drøftinger endte byggeplanene opp med to bygninger. En verkstedbygning for de mest støyende avdelingene, og en hovedbygning med plass for teorifag, mindre støyende avdelinger og administrasjonen. I byggekomiteen ble det valgt to representanter for Gjøvik kommune. Det var formann Petter Lillebrænd og nestformann Sig Evang.

Det bød på strev å reise penger til byggingen. En yrkesskole var noe nytt, og mange skjønte ikke nødvendigheten av nye og kostbare verkstedlokaler. Med våkne og dyktige mennesker i spissen for byggeprosjektet ordnet også pengespørsmålet seg.

Det meste av tomten ble gravd ut høsten 1949. Sommeren 1950 stod råbygget til verkstedbyggingen ferdig. Nå var det bare for elevene å ta fatt på innredningen.

Det ble satt opp en brakke slik at tømrerne skulle ha et sted å holde til mens de la tak på verkstedbyggingen. De satte inn dører og vinduer. I brakka fant teoriundervisningen sted, der spiste og hvilte de,  og der sto høvelbenken som også ble nyttet til skrivebord. Samme året startet mureravdelingen opp ved skolen. Det var et ekstraordinært kurs over to år og det var fire elever. Både tømrerne og murerne flyttet inn i rå bygget før taket på verkstedbygningen var ferdig.

Andre byggetrinn

Høsten 1950 var det elektriske- og sanitære anlegget ferdig og jern- og metallklassen kunne starte. Kort etter i 1952 startet det første kurset i bilmekanikk opp her. Sømavdelingen holdt også til i bygningen til 1953 da også hovedbygningen var klar. Byggingen av denne startet opp i 1951. Alle ved skolen, elever og lærere måtte ta del i ferdigstillelse innvendig. Mekanikerne bøyde og sveiset sammen understellet til bord og stoler, tømrene laget bordplater og monterte på understellet. Skap ble laget og gardiner sydd.

På den nye skolen startet den første hustell-linjen opp i 1954 og samme året kom også butikklinjen i gang. I  januar 1955 ble Henrik Mo Lykka tilsatt som faglærer ved linja. I 1955 startet det også opp elektrokurs.

Gjøvik fylkesyrkesskole 1956–1982

I årene etter annen verdenskrig hadde fylket gitt bidrag til både byggearbeider og drift av skolen, og i 1956 gjorde Oppland fylkesting vedtak om å overta Sentralyrkesskolen i Gjøvik og drifta av denne fra 1. juli 1956. Navnet på skolen ble nå Gjøvik fylkesyrkesskole.

Skolen var direkte underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet med Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri som rådgivende organ fram til skoleåret 1960/61. Fra da av overtok Oppland fylkesskolestyre med et tilsynsutvalg på fire medlemmer styringen av skolen. Tilsynsutvalget ble fra 1962/63 erstattet med et skoleutvalg på fem medlemmer. Fire av disse ble oppnevnt av fylkesskolestyret; det femte medlemmet ble utpekt på Gjøvik kommune.

Ferdiggjøringen av lokaler fortsatte, og i 1957 ble festsalen, som var klar bare noen få år tidligere, gjort om til klasserom, kontorer og lærerværelse. Flere ungdommer og nye fag meldte seg. Kapasiteten på skolen var for liten. Søkningen til skolen var så stor at ikke en gang halvparten av søkerne kunne få plass.

Videre utbygging

Allerede i slutten av 1958 sysler en igjen med tanken om videre utbygging. Planer, kostnadsoverslag og finansieringsplan utarbeides. Det blir foreslått tilbygg til hovedbygningen sant bl.a. påbygging med en etasje på mureravdelingen. Denne gangen var det arkitekt Harald Sveinhaug som hadde arkitektarbeidet.

I 1963 står så etasjen over muravdelingen ferdig, og vinteren 1964 ble 2. etasje i tilbygget i hovedbygningen ferdig. Dermed kan både sterk- og svakstrømslinja flytte inn i egne og tidsmessige lokaler på Karson Konfeksjonsfabrikk.

Gjøvik fylkesyrkesskole var den absolutt billigste yrkesskole i landet. Egeninnsatsen i forbindelse med bygging av skolen var stor, både når det gjaldt nybygget 1951-54 og 60- åras utbygging. Allerede i 1960 var det kommet i gang et frisørkurs ved skolen.

Skolen hadde etter utbyggingen 11 faglinjer med årskurs i alt 17 klasser, linjer ( husstell og søm )med halvårskurs samt flere kurs med en eller to skoledager pr. uke på dagtid, og kveldskurs av forskjellige slag ved siden av kortere formiddagskurs.

Den nederste blokken sto ferdig

Alle rom var snart i bruk. I 1969 gikk de første elevene, en baker og en murer, opp til svenneprøve. Fra da av avlegger så godt som hvert år flere elever svenne./ fagprøve, og i desember 1964 uteksamineres for første gang elever som har fått en fullstendig fagopplæring ved skolen, idet 9 elever ved radioreparatørkurset avlegger fagprøve.

Fra 1957 av søkte skolen om å møte noen av de behovene handelen hadde for spesielt utdannet personale når det gjaldt fag- og varekunnskap. Det startet med et ekstraordinært 5- måneders kveldskurs i butikkfag i 1950. Dette kurset kom med på skolens faste budsjett i 1954/55 og ble overført til Fredheim videregående skole fra skoleåret 1961/62.

Innen fargehandelen så en tidlig at det måtte stilles krav til fag- og varekunnskap. Det ble handlet med farlige stoffer: kjemikalier av ulike slag. Etter forespørsel fra Norges Farvehandlerforbund arrangerte derfor skolen, i samarbeid med forbundet, fra 1957 og ca. 10 år slike fargehandlerkurs. Elevene kom fra hele landet.

Det BOSE-kurset ( Bransjeorientert Salgsopplæring, Elektro / Elektronikk ) som skolen hadde  i samarbeid med Fredheim videregående skole, 1983/84 og 1985/86 var på en måte en videreføring av de tanker som lå bak disse første fagkursene.

Også næringslivets behov for personell med teoretisk utdanning på nivå mellom yrkesskole og teknisk skole gikk skolen inn for å møte.

I 1962 begynte Statens Teknologiske Institutt opplæring av instruktører for kurs for tekniske assistenter og arbeidsledere. En lærer fra Gjøvik fylkesyrkesskole deltok her, og om høsten samme året startet et 2- årig deltidskurs for tekniske assistenter med 30 elever og undervisning tre kvelder i uka pluss lørdag. Elevene kunne velge mellom maskinteknisk, driftteknisk og sterkstrømlinje. Kurs for arbeidsledere og forkurs for teknisk skole kom deretter i gang.

Voksenopplærings- og sysselsettingskurs

Foruten ordinære og ekstraordinære kurs av ulike slag som ble holdt ved skolen, stod også skolen fra skoleåret 1958-59 til 1966-67 ansvarlig for drifta av en rekke voksenopplæringskurs – sysselsettingskurs – fra 1963-64 ve Voksen-opplæringssenteret på Kapp, senere også i Valdres og i Land. Staten dekket alle utgiftene ve disse kursene. Det dreide seg om kurs i sveis- og platearbeid, fagtegning m.fl. Skolens elevtall hadde steget fra 12 i 1936 til ca. 300 fordelt på ulike typer kurs i skoleåret 1965-66. Voksenopplæringskurs er ikke medregnet.

Den 13. juni 1966 var det en festlig tilstelning i skolens nye festsal med representanten fra fylkesadministrasjonen, departementet, interesserte kommuner, arkitekt, byggenemd, entreprenører, håndverksmestere og skolens personale.

En mente at skolen nå hadde gode lokaler og storparten av det utstyret som trengtes for å gi ungdommen et variert skoletilbud.

I sin tale ved festlighetene sa bl.a. rektor Lillebrænd at han håpet sin etterfølger som rektor kunne få høve til å ofre seg mer for skolens indre liv og trivsel enn det hadde vært mulig for ham, fordi det stadig hadde vært ekspansjon, spørsmål om nye fag, nye klasser og nye lokaler. Det hadde vært mye strev, men skolen var som en følge av dette også blitt mer " vår" skole." Men tålmodighet, og atter tålmodighet må det til fra alle hold om vi vil gå denne vegen".

Rektor Petter Lillebrænd ble samtidig tildelt kongens fortjenestemedalje i gull og ble hyllet for bl.a. sitt store arbeid for yrkesskolesektoren siden 1936. Han var tilsatt som lektor ved Gjøvik høyere allmennskole fram til 1950. Fra 1936 var han samtidig leder for yrkesopplæringa i Gjøvik inntil han ble tilsatt som rektor ved Sentralyrkesskolen i Gjøvik i 1952. Han var en særdeles dyktig skoleleder og samfunnsbygger, og var levende interessert i å gjøre skolen til en best mulig lære- og arbeidssted for elever og tilsatte.

Administrasjon

De første årene ble skolen administrert av Lillebrænd alene. " Arbeidet" hadde han i en stor skuff hjemme, og alt skrivearbeidet skjedde for hånd.

Høsten 1958 ble Gerd Frydenlund tilsatt som kontordame i halv post. I 1964 tilsettes en kontorassistent. Før kontorhjelpen kom, var skolens kontorer stengt i sommerferien.

Skoleåret 1965/66 er førstelærer Henrik Mo Lykka konstituert som rektor ved den nye tekniske skolen i Gjøvik.

Tida rundt og etter dette første rektorskiftet skulle også vise seg å bli preget av tanker som videre utbygging, både når det gjelder kurstilbud, lokaler og ikke minst nye elevgrupper som søkte seg til skoleslaget.

Allerede skoleåret 1961-62 hadde skolen arrangert kurs for yrkesvalghemmede i jern- og metallarbeid med 12 elever og gjennomsnittsalder på 41 år. Dette kurset ble holdt ved Totna verk på Østre Toten.

Utenlandske utdanningssøkere

Sommeren 1966 kom det forespørsel fra Flyktninghjelpen i Gjøvik om skolen kunne gi yrkesopplæring til noen tibetanske ungdommer som pga. politiske forhold i hjemlandet var kommet som flyktninger til India. Disse ungdommene kom til Norge for å skaffe seg opplæring som de så skulle nytte blant sine egne i det nye hjemlandet.

Skoleåret 1966/67 fikk derfor 14 tibetanske flyktningegutter opplæring i jern og metallarbeid, tømrer- og elektrikerfag ved skolen. Guttene dannet egen klasse i jern- og metallarbeid, mens de andre var integrert i de ordinære klassene. Noen av tibetanerne fortsatte ved skolen etterpå også.

Senere kom andre utenlandske utdanningssøkende til, og skolen har bl.a. hatt elever fra Tyrkia, Pakistan, Vietnam, Nigeria, Sri Lanka, India, Marokko og Gambia.

Mot en videregående skole for alle 

Omtrent samtidig med at skolen for første gang tok i mot utdanningssøkende, ble det også satt i gang en egen klasse for ungdom som ønsket opplæring av mer praktiske karakter enn den ordinære yrkesopplæringskursene gir. En slik klasse innen maskin / mekanikerfaget kom i gang fra skoleåret 1967-68.

Fra august 1972 og i 2 år framover fungerte Henrik Mo Lykka igjen som rektor ved skolen, i det Arne Johansen hadde permisjon for å delta i utviklingen av yrkesskole i Kenya.

Fra skoleåret 1975/76 har skolen derfor yrkesforberedende klasse innen maskin / mekanikerfaget og husstell. Etter hvert opprettes også liknende klasser innen søm og redskap / service. Lokaler for den sistnevnte klassen ble skaffet til veie på Bybrua.

Yrkesforberedende kurs var altså allerede i gang ved skolen da lov om videregående opplæring trådte i kraft 1. januar 1976. Elevtallet pr. klasse varierer fra 4 til 15. I enkelte fag kan det være oppe i atskillig flere.

Gjøvik videregående skole

Årsakene til at akkurat vår skole ble kalt opp etter byen, synes uklare, men med den nære tilknytningen skolen helt fra starten av har hatt både til næringslivet og myndighetene i byen, er navnevalget logisk. Skolen hadde den gangen fire ulike studieretninger nærmest under " Eget tak " og administrerte ytterligere to. I fylkesskolestyret ble det hevdet at den allmennfaglige skolen fikk navnet Lillehammer videregående skole så var det naturlig at den yrkesfaglige skolen i Gjøvik fikk knyttet navnet Gjøvik i sitt navn.

Nye klasser hadde kommet til, skolen vokste stadig, og egne lokaler ble for små. Fra høsten 1976 hadde svakstrøm og radioavdelingen flyttet til Hunn gamle skole. Fra skoleåret 1978-79 flyttet barnepleierlinja fra Bondelia videregående skole til Gjøvik fylkesyrkesskole.

Lokaler ble stilt til disposisjon i kjelleren på nedlagte Fredheim videregående skole. I dag holder denne linja til på Raufoss.

Skoleåret 1978-79 fikk skolen også en klasse tegning/form/farge, et grunnkurs innen studieretning for husflid og estetiske fag.

Nytt for året 1980 var trafikkopplæringen for elever i praktiske klasser. Til dette formålet kjøpte skolen inn egen skolebil og lærer ble tilsatt. I nedskjeringstiden rundt 1990 forsvant tilbudet